Et nytt navn for bloggen min. En ny begynnelse. Det var jo derfor jeg flyttet hjem til Ålesund, for å få en ny begynnelse.
Som 21 åring forlot jeg mammas trygge rede, og dro til Norges hovedstad. Etter nesten ett år som au-pear i statene, følte jeg at Ålesund ikke hadde noe å tilby meg. Venner begynte å stifte familie, og de som ikke gjorde det flyttet på seg. Det ble Oslo som fristet mest. Her hadde jeg ei venninne og en bror som bodde også. De første månedene var et sann helvete! Hver kveld ringte jeg hjem, gråtkvalt og ville bare hjem! Hjem til det som var trygt og godt. Hjem der alt ordnet seg uten at jeg slapp å måtte gjøre så mye for at det skulle ordne seg. Hjem hvor jeg hadde mennesker og dyr rundt meg døgnet rundt! Her satt jeg, i Norges hovedstad helt alene på en liten hybel. Delte kjøkken og bad med et par gærninger og en amerikaner som trudde at solen ble borte om vinteren og at i Trondhjems gater så gikk isbjørnen fritt.
Som 21 åring forlot jeg mammas trygge rede, og dro til Norges hovedstad. Etter nesten ett år som au-pear i statene, følte jeg at Ålesund ikke hadde noe å tilby meg. Venner begynte å stifte familie, og de som ikke gjorde det flyttet på seg. Det ble Oslo som fristet mest. Her hadde jeg ei venninne og en bror som bodde også. De første månedene var et sann helvete! Hver kveld ringte jeg hjem, gråtkvalt og ville bare hjem! Hjem til det som var trygt og godt. Hjem der alt ordnet seg uten at jeg slapp å måtte gjøre så mye for at det skulle ordne seg. Hjem hvor jeg hadde mennesker og dyr rundt meg døgnet rundt! Her satt jeg, i Norges hovedstad helt alene på en liten hybel. Delte kjøkken og bad med et par gærninger og en amerikaner som trudde at solen ble borte om vinteren og at i Trondhjems gater så gikk isbjørnen fritt.
Venninnen min bodde utenfor Oslo og hadde sjelden tid. På skolen ble jeg mobbet av læreren fordi jeg var sunnmøring, og jeg hadde et par strøjobber. Til slutt fikk jeg en liten hverdagsglede. Jeg begynte å jobbe i barnehage. Når 20 barn lyser opp 5 dager i uka, hver gang du kommer på jobb, ja da er det umulig å ikke bli glad. Uansett hvor trist og lei seg en er!
Etter et par måneder i Observatorie gata 12 fikk jeg leiligheten. Leiligheten som ble litt slutt mitt trygge hjem. Det var ikke mye jeg eide når jeg flyttet inn, og ikke var den så lys og trivelig heller. Men jeg fikk pusset den opp. Veggene gikk fra brune til lyse, t-kjøkkenet gikk til et fint ikea kjøkken som jeg fikset selv ( med litt hjelp) møbler kom på plass, og jeg fikk til slutt et hjemme koselig og trygt hjem.
Det har vært både oppturer og nedturer i de 10 årene jeg bodde på Majorstua. En møter mennesker som en lærer noe fra, venner som har fått en plass i hjerte for bestandig, situasjoner en vokser på, gleder en tar med seg og sorger en helst vil bare glemme.
Jeg har blitt mye mer moden og selvstendig på de årene jeg bodde borte, og jeg vil ikke si at jeg ville ha gjort noe annerledes. Det har formet meg til den jeg er i dag, og jeg er stolt over å være meg selv, selv om jeg kan være både drama queen og suttre guri innimellom, så er jeg stort sett blid og positiv.
En takler ulike situasjoner på hver sin måte, og noen ting tar lengre tid. Angeren på avgjørelsen har vært hos meg siden jeg flyttet opp igjen, men den begynner å slippe taket nå.
Ålesund er en fantastisk by, og jeg tror nok at jeg etter hvert vil klare å tilpasse meg mitt nye liv i min egen hjem by.
Nina
En av det morsomste opplevelsene var å komme i KK |
Resultatet :-) |
Min gode venninne og jeg. |
Den koselige leiligheten min. |