Trening sammen med TC

I går hadde jeg min første intervalløkt sammen med TC i Frognerparken. Jeg var litt spendt på hvordan dette ville gå. Hvordan var formen min i forhold til de? Kommer jeg til å ligge bakpå hele tiden? Finner jeg møteplassen deres?

Jeg var ute i god tid og møteplassen fant jeg. Faste løper kom inn fra alle kanter, og til slutt kom også Siri som har tatt det store initiativ til campen. Ei blid og hyggelig dame! :-) Vi startet oppvarmingen med to rolige runder ”siste par ut”, med 3-4 drag på alle parene. Deretter var det 5 doble på programmet.  Heldigvis så var det opp til hver enkelt hvor stor runden skulle være. Jeg hang meg på den minste runden, siden det er en stund siden jeg har løpt. Første 2 rundene gikk veldig bra. Jeg kuttet ikke i svingene og jeg ble son passe sliten. På runde tre begynte jeg å kjenne at pulsen var høy og bena begynte å bli tunge, men jeg hang meg på likevel. Litt kutting i innersvingen ble det, men jeg kom meg gjennom. Etter de fjerde runden måtte jeg  stoppe, da ville ikke akillesen samarbeide med meg lenger. Siden fysoterapauten har sakt at det er ok at jeg løper  så lenge jeg ikke kjenner betennelsen.

Det var en morsom treningsøkt, Siri var flink til å inspirere oss løpere som ble sliten. Jeg kjenner at treningsgleden endelig begynner å komme tilbake. En skal ikke se bort fra at jeg dukker opp i Forgnerparken neste onsdag også!

Intervall runden

Pulsen gikk mye opp og ned ja...

Nina

Makspulstest

I dag stod makspuls testen for tur. Jeg har ikke tenkt noe særlig på testen på forhånd, men når jeg stod der på tredemølla så kjente jeg at panikken kom. Dette kommer til å bli tøft! Formen har dalt i det siste, det kjente jeg på lørdagens lille løpetur. Men jeg hadde lyst å få greie på makspulsen min, slik at jeg fikk mer utbytte av treningen fremover!

Testen gikk ut på to drag.

Første daget løp jeg i 11% helling for å få opp pulsen mest mulig, men ikke helt til maks. Etter dette draget hadde jeg egentlig lyst å gi opp. Jeg var så sliten at jeg kjente alle musklene i hele kroppen var sliten og iveren til å gi jernet var ikke helt til stede. Men som sagt en test er en test, og den skulle gjennomføres. PT min er snill men streng med meg. Det er fint å ha noen som har troa når jeg ikke har det selv.

Siste draget skulle jeg opp til makspuls. Nå var hellingen kun på 2% men desto fortere løp jeg. Jeg kjempet nok like mye mot å ikke gi opp samtidig som jeg kjempet mot å få i meg nok oksygen og ikke falle av tredemølla! Denne testen var nok ikke bare en makspulstest men også en psykisk test!

I etterkant kjenner jeg at jeg er litt missfornøyd med innsatsen min. Jeg hadde mer å gå på hadde jeg hatt den rette innstillingen. En har alltid litt ekstra å gå på, selv om en er sliten.

Jeg håper at iveren min kommer tilbake snart sammen med god formen jeg hadde for noen uker siden.

Det kommer nok til å bli noen tøffe uker for meg fremmover, men jeg vil tilbake til det nivået jeg var, ja jeg vil til og med bli enda bedre enn det jeg var.

Oslo halvmaraton skal jeg klare på under 2 timer!

Makspulsen ble på 196.

Nina

Det er sommer, det er sol og det er lørdag!

Endelig kom dagen da jeg skulle få være friskmeldt og få min første løpetur på 3 uker!

Dette er dagen der jeg kan bruke alle mine forberedelser, som mine ny innkjøpte sko, musikken jeg har lastet ned, tiden jeg har brukt for å finne ut hvilket løpeprogram jeg skal bruke for å komme gjennom halvmaraton i september, og  i går kveld forsøkte jeg å sjekke hvilepulsen min.

Ser ut for at jeg har en hvilepuls på 49, men maks puls har jeg enda ikke fått sjekket.

Det er sommer det er sol og det er lørdag!  Kan en bli mer glad enn det når en i tillegg skal få sin første løpetur på 3 uker? Neppe!

En 40 min rolig tur  i Frognerparken, der pulsen skulle ligge på ca 140-160 ( det virket fornuftig siden jeg ikke vet maks puls enda). Viktig å starte forsiktig slik at skaden ikke kommer tilbake, for det vil jeg ikke. Derfor gikk jeg til parken også for å unngå å løpe på asfalten.

I parken oset det av grillpølse og glade sommer mennesker. Lykkelig var jeg også får endelig kunne jeg jogge og koble av på den måten jeg liker å koble av på.  Prøvde å finne en fin og jevn rytme, men det er jammen meg ikke enkelt. Spesielt ikke å ligge på samme pulsnivået hele veien. Første runden gikk veldig bra,  kjente ikke noen tegn til legg problemer, eller akilesen. Dette var moro og gikk lekene lett. Men så begynte jeg å kjenne det i akilesen på runde nr 2. Først så trudde jeg at det var bare psykisk, siden jeg prøvde å kjenne etter, men brydde meg ikke, så jeg presset meg selv til et par runder til. Var kanskje litt dumt av meg da jeg faktisk har vondt, men jeg hadde så lyst å løpe!

Håpet er enda ikke mistet selv om jeg har litt vond. Mandag skal jeg ringe fysorerapauten og dersom han gir meg løpeforbud igjen så blir jeg selvsagt lei meg, men denne gangen kan jeg bruke elipsemaskinen mye mer flittig slik at formen min ikke faller igjen. For jeg må innrømme at jeg begynner å få litt panikk siden det er bare 12 uker til Oslo halvmaraton, så alle løpetrening jeg kan få er gull vert. Derfor har jeg også lagt opp 4 løpeøkter i uka i tillegg til de to styketimene jeg har med PT min.

4 ukers plan

Økt	Treningstype	Varighet
1	Langkjøring	40 -12o min (øker med 5-10min for hver gang
2	Fartslek	45 min
3	Intervall med TC	60 min
4	Langkjøring	40 -120 min

4 neste ukene

Økt	Treningstype	Varighet
1 2 dagers fri før denne økta	Intervall Langtur	75 min 120min
2	Langkjøring	75 -150 min
3	Intervall med TC
4	Langkjøring	60-120 min

De 4 neste blir nok en blanding av de to, tror jeg.

I kveld skal jeg finne frem sommerkjolen og gjøre tigerstaden utrygg sammen med ei venninne.

Gleder meg!

Nina

Mens jeg venter

Jeg var hos fysoterapauten tirsdag for siste gang. Da lovet han meg at lørdag kan jeg begynne å løpe igjen. Jeg ble så glad at jeg måtte holde meg selv igjen så jeg ikke kastet meg rundt halsen på han!

Siden jeg fikk gladnyheten har jeg begynt å gjøre meg klar til løpeturen jeg skal ta meg på lørdag. Kjøpt meg nye Adidas adistar salvation 2W sko, en bok som heter best i løping som jeg drukner nedi hver kveld og i tillegg har jeg begynt å snuse på løpeplaner.

Grete Waitz løpeplan er jo til en hel maraton, så jeg er litt usikker på om jeg skal prøve meg på den. Jeg skal jo tross alt bare løpe en halv maraton. I boken  jeg har kjøpt er det en løpeplan til halv maraton, i tillegg så har Iform også en grei plan på nettsiden sin, men litt usikker på om den er helt optimal. Litt usikker på hva jeg skal velge, men heller kanskje mest mot planen i boken.

Jeg har jo aldri løpt halv eller hel maraton, men hva tror dere? 

Boken jeg drukner nedi før jeg sovner.
Her finner jeg mye nyttig informasjon!

Gleder meg til jeg kan prøve de i skogen!

Nina

Det sitter mellom øra

Jeg har med å bli litt frossen og trøtt etter at jeg har spist middag, og en sjelden gang legger jeg meg på sofaen for å slappe av før jeg går på trening.

I dag var en slik dag. Det var bare flaks at jeg våknet når jeg våknet, for jeg hadde bare 20 min på meg før jeg hadde en PT avtale. Helt ærlig hadde jeg mest lyst til å bare snu meg å drite i hele treningen, men en avtale er en avtale.

Jeg subbet meg bort på Elixia med en trøtt og sliten holdning, -en holdning jeg tok med meg inn i timen. Etter ca 20 min og tredje ganen jeg skulle stå planken ga jeg opp etter 10 sek. Dette var ikke noe gøy i dag! Jeg ville helst hjem på sofaen. Men PT min han ga ikke opp. Han var mer skuffet over dagens innsatts.  Han vet at jeg ikke er en som gir opp så fort og at jeg klarer å holde planken mye lenger en 10 sek.  Etter en liten pep tak kjente jeg min egen skuffelse over dagens innsats. Jeg vet jo at jeg klarer mye bedre enn den innsatsen jeg hadde gjort de 20 min.  "Okey, jeg skal skjerpe meg." Jeg lukket øynene og sa til meg selv ” jeg klarer det! Jeg klarer det! Jeg klarer det! Det er lett! ”

Åpnet øynene og gjorde meg klar til en ny planke samtidig som jeg fortsatt å snakke til meg selv ” Det er lett! Det er lett! Det er lekene lett!” og før jeg viste ordet av det så hadde jeg stått over 1 min!

Jeg ble så overaska, for jeg var jo ikke sliten engang!

Er rart hvor mye tankene våre kan styre hva vi kan klare?

Nina

Drea-ea-ea-ea-eam, dream, dream, dream I love you so..











Jeg drømmer om å kunne bli skadefri og være det ut året!

Tenk å kunne få sykle på en så fin sykkel og kjenne vinden i håret og solen som steker på huden!

Jeg drømmer om å kunne komme i mål under 2 timer på Oslo halvmaraton

Tenk å kunne være så myk!

..Solbrun hud og sporty sporty spice..

Rips med vaniljesaus. Nam!

Nye gode løpesko, som f.eks Adidas Adistar Salvation 2

En sterk og slank mage

Komme meg på toppen av Jønshornet før jeg fyller 30år

Tenk å kunne ta morgenkaffen her da? Finn kode 28698470

Å kunne virkelig løpe som en gaselle!



Trenger jeg å si noe her??



Å vinne noe. Kanskje bare en ny pers eller oppnå en drøm..

Nina

Litt kipt, men okey..

Det er litt kipt å ikke få trene kondisjon. Jeg er fryktelig redd for at formen skal falle drastisk og at jeg må begynne helt på start igjen. Jeg har prøvd å tenke ut ting på hva jeg kan gjøre som alternativ trening, og først i dag fikk jeg en lur ide! Elipsemaskon! Det er jo bare en genial treningsmaskin! Her bruker jo du hele kroppen samtidig som jeg ikke belaster de musklene som jeg ikke skal belaste!

Hvorfor har jeg ikke tenkt på denne lure ideen før?? Jeg kunna jo spart meg mye frustrasjon over at jeg ikke får trent kondisjon…

Genial treningsmaskin!

Om kveld sitter jeg en del  å drømmer meg bort i planlegging av løperuter i Oslomarka. Leste i bloggen til Astrid som hadde løpt fra Soria Moria til Ullevålseter, og det ga meg en ide på at jeg kan jo løpe fra Frognerseter til Sognsvann. I tillegg så innbiller jeg meg at det er mange fine løyper oppe ved Frognerseter som jeg også kan forske ut.

 Åå hvor jeg gleder meg til å blir ”friskmeldt” av fysoterapauten. Blir nok både bursdag og julaften på meg den dagen jeg får ta på meg løpeskoene. Asfalt trening blir det lite av fremmover på meg, for denne styggedommen vil jeg ikke ha tilbake! Men foreløpig så er det bare med drømming og planlegging.

Enn så lenge så blir det en del turer til Elixia for å pumpe litt jern sammen med PT min, men også på egenhånd. Det er ikke like lett å pushe seg selv når en trener vekter alene, derfor har jeg begynt med et lite ” verve prosjekt”.  Overtale verdens beste Hanna til å bli medlem, men det er ingen enkel sak å få overtalt den stae jenta! Men med små enkle knep skal jeg nok klare å verve henne før sommeren er over! J

I resepsjonen fikk jeg et gavekort jeg kunne gi bort. Prosjektet er i gang!

Jeg vil også grattulere Jeanette med 25+ dagen i dag! Hurra for deg!

Ønsker alle en super fin lørdag!

Nina

Sognsvann rundt - here I come!

Sommeren i Norge har med å komme og gå som den passer seg. Så det er best å passe på å være ute når solen skinner og temperaturen tillater seg å vise litt bar hud.

Før jeg skulle ta dagens løpetur måtte jo solen bare nytes i Frognerparken. Det ble ikke mange minuttene jeg gadd å ligge i parken, da loppene i beina var for ivrige til å komme i gang. Pga beinplagene og behandlingen jeg har, så er det et par uker siden jeg har fått løpt. Kroppen min var full av energi og jeg følte meg som en gasselle som har vært for lenge i fangenskap! Så jeg startet nok for hardt. Tror jeg..

For bare etter et par minutter fikk  jeg hold. Nedtur! Jeg bet tennene sammen og skrudde på favoritt låten mi (Bon Jovi – Ranaway). Jeg skulle utnytte de 20 minuttene jeg hadde fått av fysoterapauten. Det ble nesten en full runde rundt Sognsvann med hold, og symptomene som jeg skulle fremkalle de kom i etter kant. Men hvorfor får jeg alltid hold så fort når jeg har hatt en pause fra løping? Det skjer hver gang! Er det fordi jeg starter for hardt? Eller er det fordi formen har flat drastisk?

Jeg fikk også prøve meg på nytt med pulsklokka mi, men jeg forstår ikke mye ut av den. Jeg har forsøkt å laste ned Garmin programmet, men jeg får en feil.

Ut i fra det som står på historikken i klokka, så ser det ut for at jeg har holdt en snittfart på 7,10 og en puls på 160. Det sier meg ikke så mye, da jeg ikke har lært meg enda å løpe med pulsklokke, men om der er noen som har noen tips til meg, tar jeg imot med stor takk!

Nina

Dagens lille treningsøkt

Nå har jeg vært på tre behandlinger for leggene. Massasjen jeg får for ”beinhinnebetennelsen” er %&## vondt! Så jeg håper virkelig at det er verdt pengene og jeg kommer til å bli bedre.

Fysoterapaut min ønsket at i helgen skulle jeg fremkalle symptomene jeg har. Hipp hurra for at jeg får lov å bevege på hele skrotten! Det er fryktlig kjedelig å ta det med ro og kun trene styrke på overkropp. Jeg fikk et treningsprogram av han jeg skulle gjøre på tredemølla, dersom jeg ikke løpte 15 min ute.  Siden det bøtter ned så var det en fin dag å gjøre programmet på i dag.

45sek løp og 15sek pause. Jeg skulle øke med 0,2 i fart for hvert minutt, og jeg skulle starte på en lav fart. Det gikk bra, men på slutten kjente jeg at det murret. Trente litt core og armer også.

 I morgen skal solen skinne og da har jeg tenkt meg ut på en lett 15 min joggetur ved Sognsvann.

Det gikk ikke fort men gøy var det å få lov å prøve seg på tredemølla igjen!

En ny treningsmaskin jeg prøvde meg på. Rart å trene styrke uten PTen.

Lørdagskos!

Nina

Motivasjon

Nå er jeg lei! Lei av å ikke se fremgang, lei av skader! Lei! Lei! Lei!!  Jeg har så lyst å gi opp! Er det noe poeng, når jeg hele tiden sliter med skader og ikke ser noe fremgang?

Desember 2010 bestemte jeg meg for å gjøre en livsendring. Jeg skulle gjøre det slutt med min gode venn Kent, og jeg skulle slutte med søtsaker i ukedagene, og slutte å sluntre unna trening.

Jeg vil rett og slett bli en sunnere utgave av meg selv!

Januar begynte jeg med godt mot. Bestemte meg for å melde meg på Oslo halvmaraton og trene jevnt frem til løpet. I februar skaffet jeg meg personlig trener som skulle være med på å hjelpe meg i gang ( har blitt avhengi av han). Jeg var riktig så optimistisk! Dette kommer til å gå lekene lett!

Men så kom den første skaden. Jeg skulle ta ut en avokado stein, som ente i et blodbad på kjøkkenbenken. Kniven traff fingeren og jeg kutta tvers av en nerve i venstre pekefinger. 4 uker gikk jeg med bandasjert finger og jeg fikk ikke løftet mye vekter. De første ukene var det heller ikke lett å ta seg en joggetur heller, så det ble mye styrketrening på bena i en periode. Motet sunket litt, men tenkte for meg selv så snart jeg er ferdig med denne bandasjen så kommer alt til å gå mye bedre igjen. Råskinnet nærmet seg og motet steg igjen. Jeg klarte å gjennomføre mitt aller første løp noen sinne! Ikke helt fornøyd med tiden, men jeg skal være fornød likevel. Jeg ble jo ikke sist i mål og jeg hadde jo aldri deltatt på et løp tidligere. Jeg var et par uker skadefri så kom den første beinskaden, og siden har de ramlet inn rekene på en fjøl!

Dumme avkokadosten!

 Beinhinnebetennelse, akillesen gjør vondt og hoften gjør vondt! Søtsaker er ikke lett å holde seg unna hele tiden, når fristelsen er der. Kent er den eneste jeg ikke savner.

Det er kanskje like greit å bare legge seg på sofaen å gi opp? En forblir jo skadefri da! Bikini sesongen er jo her, og resultater uteblir så det spiller vel ikke noen rolle om jeg siger ut som en stuegris?



Slutte å trene?



Det er en del av meg har lyst å gi opp, men jeg har en større del som ikke vil gi opp! Jeg trenger bare en ny treningsglød, slik at motivasjonen min er 100% tilbake!

Etter en time hos Magnat Corpus hvor jeg har fått min første behandling begynner mote å stige. Det er ikke beinhinnebetennelse men en muskelskade og den kan fikses på! Jeg kan bli 100% bra igjen! Hurra!! Med litt tålmodighet så kan jeg snart løpe igjen!

Fornøyd jente etter Råskinnet!

Jeg har også tenkt på hva jeg kan gjøre for at jeg skal få tilbake optimistisk  som jeg hadde i starten, og jeg har kommet frem til følgende 3 ting.

1.Tenke på alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått etter jeg startet (bloggen) og inspirasjonen jeg får fra de bloggene jeg leser selv

2. Lage meg en” skryteliste”, der jeg skriver ned de gangene jeg er fornøyd med treningen eller de gangen jeg har klart å stå over kake biten

3. Jeg får 1 stjerne hver gang jeg trener, og 1 stjerne for hver sukkerfri dag. Dersom jeg har klart å samle opp 50 stjerne før 1. august skal jeg unne meg selv SPA behandling

Jeg skal ikke la meg knekke så lett likevel!

Nina

Hvorfor meg??

I et lite skogholt bak Frognerparken, er det perfekt sted å trene på. Min PT mener at jeg trengte å trene på løpsstegene mine, så var planen klar på hva jeg skulle trene på i dag.

Jeg kan egentlig skrive under med en gang at det er ikke like lett å holde motivasjonen oppe på å løpe fort ute, som det er på tredemølla. Tungt var det å løpe på fart 15, men enda tyngre var det å løpe raske drag ute. Varmt er det, og jeg ble fort tørst. Sting fikk jeg omtrent med en gang jeg fikk på meg løpeskoene og jeg pusta og pesa som en stokken gris!  Å gjennomføre 10 drag på 30 sek løp – 30 sek pause var ikke lett i dag, men når jeg har bestemt meg for noe så skal jeg kare det. Men jeg var ikke helt fornøyd med insatsen. Så for å bøte på selvfølelsen løp en runde rundt Frognerparken, tok noen dips og litt på magen.

Når jeg kom meg hjem og skulle tøye ut da kjente jeg hvor vondt jeg hadde det i bena mine.

Jeg sliter med benhinnebetennelse og muskel krampe i lysken. Det gjorde så vondt at tårene bare begynte å renne. Hvorfor meg?? Jeg har et løp om 14 dager, og denne formen min er jeg overhode ikke fornøyd med! Må jeg hvile mer enn i to dager? Får jeg ikke trene til Iform løpet? Kanskje jeg heller skal satse på å løpe 5 km enn 10 km, om 14 dager? Nå føles det som om jeg har lyst å gi opp på å bli en god løper, samtidig som jeg ikke har lyst.

Onsdag skal jeg heldigvis til behandling hos Magnat Corpus, så håper jeg virkelig de har en tryllestav til føttene mine!

Nina

Endelig sommer!

I dag har jeg hatt en treningsfri dag og bare koset meg i Langgaardsløkken parken som ligger på Briskeby.

Deler noen bilder med dere fra dagen min. :-)

Langarsløkken

Barbent og en god bok i solen. Kan det bli bedre?

Is hører til på en varm sommerdag

Elsker..elsker ikke..

I morgen er det en ny arbeidsdag, og jeg skal prøve meg på Yoga.

Nina

Takk

Det nærmer seg til mitt neste løp. 18 dager er det igjen  til Iform-løpet  som går på asfalt og er på 10 km.

En kan bli litt koko av denne treningen og målene jeg har satt meg. Når tankene får løpe løpsk blir jeg  nok litt på tuppa ,men da er Georg god å ha!

Jeg har bestemt meg for at jeg skal bli en god løper! Jeg skal! Jeg skal! Jeg skal bli flink og god til dette jeg liker så godt!

Jeg hadde bestemt meg for å ta opp disse stresstankene med PT min. Jeg skulle jo tross alt ha en time med han i dag.
Timen kom litt mer brå på enn hva jeg hadde planlagt. Siden han bor et stykke utenfor Oslo ønsket å kunne få dra før hjem før. Lett på foten som jeg er, løp jeg som en kanonkule til Elixia for å ha nok en nazi time med han. Jo da, han liker å leke nazi, men i dag var han i et så strålende humør! Dette var med på at det ble lekene lett for meg å trene, stresstankene ble borte, og gleden over å kunne gjøre noe jeg liker kom tilbake!

Takk til PT min som egentlig ikke er noe nazi!

Nå gleder jeg meg til neste treningsøkt! J

Georg og meg .-)