Ny jobb

Jeg har fått meg ekstra jobb på Elixia Closseum i dag!

Trening og slikt

Jeg jobber i  KLP som holder til i Bjørvika. Hver dag tar jeg t-banen til Oslo S og går bortover spor 19 for å komme meg på jobb. Dagen i dag startet med vond i magen, for når jeg kom til spor nr 19 så ble jeg jaget vekk av nervøse NSB ansatte som hadde funnet en misstenkelig koffert i en buss ved spor 19.(du kan lese om hendelsen her) Heldigvis så var det ikke noe denne gangen! Men en blir jo nervøs av fredagens hendelse.

Selv om det er sorg i landet er det fint å komme seg litt bort fra tv-en og tenke på litt andre ting. Da synes jeg det er fint å få på seg løpeskoene eller rusle en tur bort på elixia å trent styrke. Jeg har blitt nesten blitt helt avhengi av å trene hver dag. Det er gøy og det gir meg mye energi.

I morgen skal jeg også vise en god kollega og ei god  venninne noen styreøvelser. Hun har også endret livsretningen som meg. Flike jenta har sluttet å røyke, og prøver å slutte med pepsi max og begynt å løpe! Er så stolt av deg Celine! Du inspirerer meg til å klare å slutte med sukkertøy hver dag!

KLP - for de trygge dagene som kommer!

Mandag den 25/7 var det rosetog og denne rosen la jeg ned
 for de som har godt bort, pårørende, og de som har vært mitt oppi denne forferdlige hendelsen.

Celine

Nina

22. juni 2011 – en dag vi aldri glemmer

Jeg jobber i Bjørvika i KLP huset. Arbeidsdagen begynte å nærme seg slutten, og kollegaen min og jeg satt å så på morsomme reklamefilmer på youtube. Plutselig smalt det voldsomt. Jeg var sikker på at hele glassveggen skulle komme inn mot oss der vi satt. Kollegaen min og jeg så på hverandre og sa ” hva var det?” Var det Torden? Var det byggearbeid? Det gikk to min så fikk jeg en melding på chatten fra en annen kollega ” Bombeksplosjon i Oslo sentrum!”  Hva?? Vi gikk raskt inn på NRK sine sider og leste det lille som stod der, men nettsiden ble stadig vekk oppdatert. Mobilen min begynte å ringe fra bekymrede familie medlemmer som hadde fått med seg hva som hadde skjedd. Jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle komme meg hjem. T-banen turte jeg ikke å ta, for vi viste jo ikke om det var terror. Jeg fikk streng beskjed fra min far og bror om å gå langs kaien ved Akershus festning og til Akerbrygge, og ikke gå Karl Johan. Vel, nyskerrigheten var for stor så jeg gikk opp side gaten til Karl Johan, Prinsenes gate. Jeg kjente hele tide kruttrøyken der jeg gikk, og møtte mange mennesker som snakket i telefon eller stod i gruppe å snakket om det som hadde skjedd. Jo lenger opp i gaten jeg gikk jo flere møtte jeg som var sjokkerte. Det kom også en folkemengde fra Karl Johan som var i større sjokk. Jeg hørte knuste klass som ble feid i gaten og flere som fortalte om hva de hadde nettopp opplevd. Når jeg kom meg til nationaltheateret satt jeg meg på trikken til majorstuen. Der var det like mange som sanaket i telefon om hva som hadde skjedd, og enda flere historier fikk jeg høre.

Nyhetene skrudde jeg på straks jeg kom hjem. Nyhetsbilde fortalte om en voldsom bombe eksplosjon. Det var helt grusomt. Senere på ettermiddagen fikk vi høre om en massakre som skjedde på Utøya. Det jeg hører virker så uvirkelig. Hele dagen virker helt urealistisk. Dette er jo noe vi ser på tv!

Jeg går å legger meg og når jeg våknet i dag så var ikke dette marerittet over. Over 80 ungdommer har mistet livet. Hva er det som skjer?

Jeg bestemmer meg for å slo av tv og få det litt på avstand. Gå meg en tur i Bokstadveien for å titte litt i butikker. Men i bokstadveien er en død gate. Det er nesten ikke mennesker å se, og flere av butikkene er stengt. Det er akkurat som om hele handlegaten har blitt forandlet til en spøkelse gate.

Det er en helt grusom uvirkelig hendelse som har skjedd i vårt fedre land. Skal det ikke være trygt lenger å bo i Norge? Er det flere mennesker der ute som går som noen tikkende bomber?

Jeg tenker på de som har opplevd dette på nært hold. På de familiene som har mistet noen eller savner noen. Heldigvis så er alle jeg kjenner og er glad i, i god behold. Dessverre er det en jeg  vet hvem  er som har godt bort…

Trening

Selv på en tragisk dag som tette kan en ikke sitte klistret til tven hele dagen. Været har vært veldig ustabilt i Oslo i dag, så selv om jeg hadde mest lyst til å løpe så ble det til at jeg tok turen bort på elixia, noe jeg ikke angrer på. Etter en times styrketrening og 25min løpetrening var det en jente som ropte på meg. Jeg trudde hun skulle spørre om klokken, men det viste seg at hun er på jakt etter noen hun kan spille volleyball sammen med. Så er det flere der ute som vil være med å spille volleyball så heng med! :-)

Nina

Trenings uken

Jeg kan ikke få sagt det nok, men det er helt herlig å få begynne å trene igjen! Det å få bevege på kroppen gjør så godt for både kropp, sinn og sjela! Livs endringen jeg har gjort hit til er noe av det beste jeg har gjort for meg selv! Små steg er det jeg har tatt og jeg er ikke helt i mål enda. Det har seg slik at jeg er jo avhengi av sukker som sjokolade, kaker etc. Hver dag må jeg ha en liten dose med sukker. Det er ikke bra! Så fra og med i dag er det slutt. Det sier at det er like vanskelig å slutte med sukker som det er å slutte å røyke. Jeg klarte jo det så da skal jeg nok klare dette også, selv om jeg kjenner sukker suget i skrierens stund..

I ferien må jeg klare meg på egenhånd uten PT og så langt har det godt bra. Siden søndag har jeg trent styrke to ganger allerede og jeg har ikke gitt opp like lett som jeg brukte å gjøre før jeg hadde PT. Nå har jeg lært meg litt mer om hvor viktig det er å trene styrke, i tillegg til at jeg har en mini Sindre på skuldra mi. MEN jeg merker at jeg ikke tar like hardt i som når han er der selv om jeg pusher meg selv.

I går fikk jeg tilsendt et treningsprogram fra han, så i dag skal jeg prøve meg på det.  Gleder meg :-)

Treningsprogrem fra PTn :-)





I går var jeg med TC ( en løpegruppe) på trening i Frognerparken igjen! Bena kjentes ut som bly da jeg hadde trent utfall dagen i forveien, men jeg klarte meg gjennom hele økta! Vi hadde pyramidetrening, og fikk til og med en heia gjeng som heiet oss gjennom halve treningsøkta.  Moro at noen legger merke til oss og heier! En får litt mer energi av det :-)

Ha en strålende dag alle blogg venner!

Nina

Lettbent

For et herlig sommervær det var i går!

Etter en hel dag i Frognerparken, tok jeg sykkelen å syklet ut til Bygdøy. Jeg hadde bestemt meg får å ta en lett joggetur siden det er første gangen på lenge. Hadde jeg behov for å gå så skulle jeg tillate meg det. Turen skulle gå i sneilefart til Paradisbukta og tilbake.

Jeg parkerte sykkelen rett etter overgangen fra Skøyen, der hvor bruen går over hovedveien. Jeg gikk opp bakken for å ikke starte for brå, men etter 5 min så fikk jeg likevel hold. Det er så typisk meg å få hold så fort når jeg har hatt en pause fra løping. Jeg bet tennene sammen og bestemte meg for at jeg ikke skulle bry meg. Bena kjentes så lette så jeg hadde ikke noe lyst å stoppe riktig enda. Etter den brattebakken som går inni skogen fra Bygdøy sjøbad, da kan jeg ta en gå pause. Den bakken er en drøy bakke, og pulsen går alltid nært makspuls når jeg har kommet meg opp, men når jeg var på toppen så var jeg så godt i gang og pause det kunne jeg ta når jeg kom til Paradisbukta. Vips så var jeg på Paradisbukta! Det gikk så fort at jeg bare fortsatte til Huk. Og før jeg fikk sukk for meg igjen så var jeg jammen meg på Huk også! Bena var så lette at jeg følte jeg bare svevde!

På Huk var jo det som vanlig mye folk som koset seg i solen, og på vei hjem langs strandlinjen kjente jeg brente grillpølser hele veien.

Konklusjonen over turen min var at dette var den gøyeste turen jeg har hatt på lenge! Herlig å være tilbake! :)







Huk

Nina

Endelig!

I dag er det en uke siden jeg tok kortisonsprøyten. I en uke har jeg måttet holdt meg i ro, og det har ikke vært lett. Det har vært dager hvor jeg har kjedet meg så mye at jeg trudde jeg skulle krepere. Ikke er det bare kjedelig å holde seg i ro, men kroppen min har rett og slett lid. Ryggen og nakken har stivnet og det har vært vondt, jeg har hatt sitte sår av å slite ut sofaen, og jeg har overhode ikke sovet så godt om nettene.

Starten av uka var nok verst. Da var det dårlig vær i tillegg, og jeg er ikke ei jente som klarer å sitte i ro hel dag å glo på kassa. Så jeg har fått ryddet litt i skap, men en blir lei av det også. Mandag var jeg lei av å rydde å vaske hele helgen, så da tok jeg frem bakeren i meg å baket en sjokoladekake til arbeidskollegane mine som ikke har tatt ferie. Den ble godt tatt i mot og jeg kom hjem med en tom kakeform.

Onsdag og torsdag var jo sommeren her i Oslo, så da benyttet jeg meg til å tilbringe timene ute i solen med gode venner eller en bok. For de som liker å lese anbefaler jeg å lese Banepiken av Kathryn Stockett. Den er så spennende at jeg har problemer med å slukke lyse om kvelden!

På jobben så har bedriftsidrettslaget en konkurranse hver måned, som går ut på å trene minst 10 ganger i løpet av den måneden. Vi har et skjema som må fylle ut og sende inn. Det er forskjellig premier hver gang, men stort sett er det et gavekort fra et kjøpesenter som vi eier. Jeg har aldri hatt noe vinnerlykke men hver måned siden januar har jeg prøvd lykken uten noe hell, helt til torsdag da jeg fikk en e-post fra bedriftidrettslaget om at Juli var jeg som var den heldige vinneren! Jeg vandt et gavekort fra Glassmagasinet på kr 500,-. Så før jeg dro hjem i dag så bar turen innom Estetique på glassmagasinet for å bruke gavekortet. For meg er parfymeri rene sukkertøybutikken nr 2. Skobutikk er nr 1 ;). Det var ikke lett å velge hva jeg skulle bruke pengene på, men til slutt falt jeg for en ny øyenskygge og en eyeliner.

Etter jeg hadde spist middag og tatt en liten siesta på sofaen så bar lykken meg til Elixia Colosseum. Nå var det over en uke siden jeg hadde trent, og jeg tror det er andre gangen i år jeg trener styrke uten PT min. Var rart å trene uten Sindre som pusher meg, men jeg synes jeg var flink å pushe meg selv denne gangen. Det var jo selvsagt ikke like slitsom økt som når Sindre leker Hitler men jeg ble sliten og det var herlig å få bruke kroppen igjen! Det var ganske lite folk der så det var heller ikke noe venting av apparatene, og tiden gikk fort.

Jeg tok:

Nedrekk: 15*4 rep a`22kg

Planken: 1 min * 2

Ro: 12*3 rep a`30kg

Planken: 45 sek * 2

Triceps: 15*4 rep a`4 kg

Planken: 1 min * 3

Skulderpress: 10*4 rep a`4 kg

Planken på bossu ball: 1 min* 3

Rygghev: 15* 4 rep

Crunch på ball: 25* 4 rep

I morgen er planen at jeg skal sykle til Bygdøy å ta en lett løpetur der.

Blir spennende å se hvordan akillesen vil reagere.

Nina

Oslo halvmaraton

I de siste dagene har jeg tenkt mye frem og tilbake ang den store styrkeprøven som jeg satt meg som mål å fullføre.

Det begynte med ene venninnen min som funderte på om hun skulle løpe halvmaraton og spurte meg om jeg ville være med. Jeg synes det var skummel tanke å løpe 2,1 mil jeg som aldri hadde løpt en mil i hele mitt liv! Vel, jeg er ei jente som liker utfordringer så jeg tok utfordringen å meldte meg på. Jeg har slutta å spise søtsaker hver dag, slutta å røyke og har blitt helt hekta på å være aktiv. Jeg liker det veldig å bruke kroppen min, men det er synd at den siste tiden har jeg vært plaget med skader jeg fikk når jeg var yngre (du kan lese om tidligere skader her). For nettopp det har jo lagt et hinder i å trene meg opp til å fullføre utfordringen jeg har satt meg til å fullføre.

Fredag var jeg å fikk nok en kortisonsprøyte mot betennelsen i akillesen, og fikk beskjed om å holde meg i ro en hel uke. En hel uke!! Jeg som bruker å trener 4-5 dager i uka må holde meg i ro! Kjenner jeg har maur i kroppen av i tilbringe mye tid på sofaen, men jeg har jo noe å se frem til! Jeg teller ned dagene til jeg kan gå på elixia eller ta på meg løpe skoene igjen ;-)

Den siste måneden har jeg kun trent styrke på overkroppen da jeg har fått forbud mot å løpe og trene bena i det hele tatt. Bortsett fra de gangene jeg har fått beskjed om å fremkalle symptomene. Det er knappe 9 uker igjen til Oslo halvmaraton, og formen er nok ikke der jeg skulle ønske den var. Som dere vet så var jo jeg ganske stressa i forhold til dette for ikke så lenge siden. Jeg har tenkt mye frem og tilbake, og har kommet frem til at jeg skal høre på alle de gode rådene jeg har fått fra alle venner og fra dere blogg venner. Jeg skal tenke først på kroppen min, og dersom jeg er i form til det den 25. september så skal jeg ta det som en bonus å løpe halvmaraton.

Det kjennes godt å ha kommet frem til denne konklusjonen, selv om jeg synes det er litt leit. Det var jo tross alt noe jeg skulle gjøre sammen med venninnen min, men nå får jeg heller stå på sidelinjen å heie henne frem!

Nina

Deppa og stressa

Nå er det bare ti uker til jeg skal være med på den store styrkeprøven. Oslo halvmaraton. Målet mitt er å komme i mål på under to timer, men etter at jeg har fått den skaden i foten har det vært lite med kondisjonstrening på meg. Jeg var så godt i gang i våres og var riktig så optimistisk på at jeg vill klare målet mitt. Troa hadde jeg også for et par uker siden da jeg laget meg et treningsskjema, med alternativ trening til jeg blir helt bra å kan løpe lange turer ute i naturen igjen. Nå begynner jeg å miste trua på at jeg i det hele tatt skal være med. Dersom jeg skal løpe styrkeprøven tror jeg at jeg bare kan gi opp på å komme meg i mål på under 2 timer, og det er ikke bra nok for meg.

Venninnen min som jeg skal løpe sammen med er utrolig sprek og løper fort! Jeg har jo ikke noe lyst å være noe dårligere en henne, så for å komme meg opp på nivået hennes  er det bare en ting for meg å gjøre. Trene masse!  Trist som det er ser det ut for meg at kondisjonstrening utebli en stund.

Jeg vil nok ikke komme meg noe fortere i mål en en snegle
 på halvmaraton om det skal forsette i denne rettningen

Mandag hadde jeg siste treningsøkten med PT min før ferien. Trist synes jeg, men han må jo nesten få ferie han også! Siden det var siste timen før ferien ga jeg virkelig jernet, og tiden gikk så alt for fort! Blir rart å trene styrke  i sommer uten han. Spørs om jeg klarer å pushe meg like hardt som han gjør. Må nok få meg en liten djevel på skulderen for å klare å gjennomføre øktene på samme nivå som når jeg trener med han.  

Tirsdag tok jeg en alternativ økt, med kondisjon. Planen var jo at elipsemaskinen skulle bli en god venn når jeg ikke kunne løpe ute i skogen. Å stå inne på et treningssenter på en maskin er ikke like moro som det å kunne være ute å bruke kroppen, så etter 20 min var jeg egentlig lei, men jeg fant fram noen gode gamle Michal Jackson låter, og da kom motivasjonen tilbake.  Når en hører på gode gamle slagere som Bet it og Billy Jane glemmer jeg helt tiden, og blir helt gira. Motivasjonen var høy helt til jeg kjente den F&%#& akillesen! Arg! Jeg som trudde at elipsemaskin var en  god måte å trene alternativt på!

Ikke kan jeg løpe, gå lang tur i skogen fungerer dårlig,  og det samme gjør elipsemaskin. Så hva står igjen?

Jo, sykkel og svømming. Meg får du ikke på en badedrakt i et svømmebasseng med masse ungdommer. Ikke er jeg så god på teknikk heller, så det er utelukket.

Så da står det bare sykkel igjen.

I dag var det intervalltrening med trenings camp (TC) så jeg må ærlig innrømme at jeg hadde mest lyst å drite i hele akillesen i dag å gå å trene med de. Men fornuften sa meg at det er nok ikke lurt dersom jeg vil bli bra. Noe jeg  absolutt vil!

Så jeg meldte meg på en spinningtime hos Elixia, for å se om det fungerer bra for meg å sykle. Det er lenge siden jeg har vært på sykkel trening, så sykkel skoene mine måtte jeg grave langt inn i skapet etter for å så tørke støv av de. Med godt mot gikk jeg på spinning. Det var jo noe jeg absolutt digget tidligere, og jeg hadde jo også lyst å bli instruktør en gang i tiden – men den drømmen er lagt på hylla.

Timen begynte lett og jeg kjente jeg ble gira og glad! Bena var tunge etter en hard økt på mandag, men det skulle ikke stoppe meg. Kondisjon her I come! Ene godlåten etter den andre kom og det var moro å sitte på sykkelen igjen. Dette måtte jo bare være et godt alternativ for meg.

Etter 30 min måtte jeg bare tusle hjem med skoa under arma og leppa på knærne. Ikke dette heller fungerer for meg. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg ta en pause til jeg er helt bra og så trene for harde livet i august? Skal jeg legge hele styrkeprøven på hyllen og komme sterkere tilbake neste år?

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg bare vet at jeg har så skrekkelig lyst å løpe ute i den grønne skogen, kjenne svetten som renner, pusten som hiver etter oksygen når jeg har klart å løpe opp en bratt bakke, for å så motivere meg selv for å løpe litt til! Komme hjem ta en velfortjent dusj og legge meg å lese en god bok med god samvittighet! Ååå hvor jeg lengter!

Hva gjør jeg nå?

Nina

Ut på tur aldri sur!

Det har vært lite av løping på meg i det siste, men i dag kom jeg meg faktisk ut i skogen. Det var helt fantastisk å komme seg bort fra asfaltjungelen, og ut i det grønne fri i Nordmarka.

Elisabet, min gode venninne fra Molde som var den heldig å fikk luftet meg.

Vi tok t-banen opp til Frognerseter og skulle gå til Sognsvann via Ullevållseter. En kjapp tur på maks et par timer.

Verken jeg eller Elisabeth er godt kjent i marka, men jeg har jo godt runden vi skulle på på ski et par ganger ,så veien viste jeg.

Vi startet med godt mot, - å se på skiltet når vi startet det trengte jeg ikke. Jeg har jo godt her på ski! Selvsikker som jeg var turet jeg inn i feil retning fra vi steg ut av t-bane vognen (jeg var jo sikker på at jeg gikk rett da). Elisabeth spurte meg et par ganger om vi gikk rett vei, og jeg svarte jada, men innerst inne ante jeg ikke hvor vi var. Etter hvert måtte jeg bare innrømme det at jeg hadde ikke peiling på hvor vi var. Men med godt mot og godt selskap engstet vi oss ikke så fryktelig mye. Vi hadde jo så skrekkelig mye å prate om! Etter 2 times tid inni skogen begynte vi å kjenne vaffel lukt. Kjente en godt etter så rumlet magen etter en vaffel, og jeg fikk nok bare mer og mer vann i munnen jo mer jeg kjente etter hvor sulten magen var etter en nystekt vaffel med jordbærsyltetøy på. Nam! Jeg hadde jo egentlig laget meg matpakke, men magen ble mer og mer sulten på en vaffel jo nærmer lukta vi kom. Bak grønne tær kom den røde setra fram. Det yret av barn, foreldre, syklister og hunder som hadde vært på tur. En liten vaffelstopp måtte vi unne oss før veien ti Sognsvann gikk, uten noen snarveier eller omveier.

Etter hvert måtte vi bare se på skilt..

Denne vaffeln smakte ekstra godt, men forsvandt fryktelig fort!

Neste post er Highbury pub for å se på fotball på storskjerm, sammen med Molde venninnen min.

I dag er det Ålesund –Molde som spiller. Dette mor en fantastisk dag! Bare Ålesund vinner da..

Heia Ålesund!

Nina