Jeg jobber i Bjørvika i KLP huset. Arbeidsdagen begynte å nærme seg slutten, og kollegaen min og jeg satt å så på morsomme reklamefilmer på youtube. Plutselig smalt det voldsomt. Jeg var sikker på at hele glassveggen skulle komme inn mot oss der vi satt. Kollegaen min og jeg så på hverandre og sa ” hva var det?” Var det Torden? Var det byggearbeid? Det gikk to min så fikk jeg en melding på chatten fra en annen kollega ” Bombeksplosjon i Oslo sentrum!” Hva?? Vi gikk raskt inn på NRK sine sider og leste det lille som stod der, men nettsiden ble stadig vekk oppdatert. Mobilen min begynte å ringe fra bekymrede familie medlemmer som hadde fått med seg hva som hadde skjedd. Jeg lurte fælt på hvordan jeg skulle komme meg hjem. T-banen turte jeg ikke å ta, for vi viste jo ikke om det var terror. Jeg fikk streng beskjed fra min far og bror om å gå langs kaien ved Akershus festning og til Akerbrygge, og ikke gå Karl Johan. Vel, nyskerrigheten var for stor så jeg gikk opp side gaten til Karl Johan, Prinsenes gate. Jeg kjente hele tide kruttrøyken der jeg gikk, og møtte mange mennesker som snakket i telefon eller stod i gruppe å snakket om det som hadde skjedd. Jo lenger opp i gaten jeg gikk jo flere møtte jeg som var sjokkerte. Det kom også en folkemengde fra Karl Johan som var i større sjokk. Jeg hørte knuste klass som ble feid i gaten og flere som fortalte om hva de hadde nettopp opplevd. Når jeg kom meg til nationaltheateret satt jeg meg på trikken til majorstuen. Der var det like mange som sanaket i telefon om hva som hadde skjedd, og enda flere historier fikk jeg høre.
Nyhetene skrudde jeg på straks jeg kom hjem. Nyhetsbilde fortalte om en voldsom bombe eksplosjon. Det var helt grusomt. Senere på ettermiddagen fikk vi høre om en massakre som skjedde på Utøya. Det jeg hører virker så uvirkelig. Hele dagen virker helt urealistisk. Dette er jo noe vi ser på tv!
Jeg går å legger meg og når jeg våknet i dag så var ikke dette marerittet over. Over 80 ungdommer har mistet livet. Hva er det som skjer?
Jeg bestemmer meg for å slo av tv og få det litt på avstand. Gå meg en tur i Bokstadveien for å titte litt i butikker. Men i bokstadveien er en død gate. Det er nesten ikke mennesker å se, og flere av butikkene er stengt. Det er akkurat som om hele handlegaten har blitt forandlet til en spøkelse gate.
Det er en helt grusom uvirkelig hendelse som har skjedd i vårt fedre land. Skal det ikke være trygt lenger å bo i Norge? Er det flere mennesker der ute som går som noen tikkende bomber?
Jeg tenker på de som har opplevd dette på nært hold. På de familiene som har mistet noen eller savner noen. Heldigvis så er alle jeg kjenner og er glad i, i god behold. Dessverre er det en jeg vet hvem er som har godt bort…
Trening
Selv på en tragisk dag som tette kan en ikke sitte klistret til tven hele dagen. Været har vært veldig ustabilt i Oslo i dag, så selv om jeg hadde mest lyst til å løpe så ble det til at jeg tok turen bort på elixia, noe jeg ikke angrer på. Etter en times styrketrening og 25min løpetrening var det en jente som ropte på meg. Jeg trudde hun skulle spørre om klokken, men det viste seg at hun er på jakt etter noen hun kan spille volleyball sammen med. Så er det flere der ute som vil være med å spille volleyball så heng med! :-)
Nina
Helt forferdelig er det som har skjedd, ikke til å fatte.
SvarSlett