Ut på tur aldri sur!

Det har vært lite av løping på meg i det siste, men i dag kom jeg meg faktisk ut i skogen. Det var helt fantastisk å komme seg bort fra asfaltjungelen, og ut i det grønne fri i Nordmarka.

Elisabet, min gode venninne fra Molde som var den heldig å fikk luftet meg.

Vi tok t-banen opp til Frognerseter og skulle gå til Sognsvann via Ullevållseter. En kjapp tur på maks et par timer.

Verken jeg eller Elisabeth er godt kjent i marka, men jeg har jo godt runden vi skulle på på ski et par ganger ,så veien viste jeg.

Vi startet med godt mot, - å se på skiltet når vi startet det trengte jeg ikke. Jeg har jo godt her på ski! Selvsikker som jeg var turet jeg inn i feil retning fra vi steg ut av t-bane vognen (jeg var jo sikker på at jeg gikk rett da). Elisabeth spurte meg et par ganger om vi gikk rett vei, og jeg svarte jada, men innerst inne ante jeg ikke hvor vi var. Etter hvert måtte jeg bare innrømme det at jeg hadde ikke peiling på hvor vi var. Men med godt mot og godt selskap engstet vi oss ikke så fryktelig mye. Vi hadde jo så skrekkelig mye å prate om! Etter 2 times tid inni skogen begynte vi å kjenne vaffel lukt. Kjente en godt etter så rumlet magen etter en vaffel, og jeg fikk nok bare mer og mer vann i munnen jo mer jeg kjente etter hvor sulten magen var etter en nystekt vaffel med jordbærsyltetøy på. Nam! Jeg hadde jo egentlig laget meg matpakke, men magen ble mer og mer sulten på en vaffel jo nærmer lukta vi kom. Bak grønne tær kom den røde setra fram. Det yret av barn, foreldre, syklister og hunder som hadde vært på tur. En liten vaffelstopp måtte vi unne oss før veien ti Sognsvann gikk, uten noen snarveier eller omveier.

Etter hvert måtte vi bare se på skilt..

Denne vaffeln smakte ekstra godt, men forsvandt fryktelig fort!

Neste post er Highbury pub for å se på fotball på storskjerm, sammen med Molde venninnen min.

I dag er det Ålesund –Molde som spiller. Dette mor en fantastisk dag! Bare Ålesund vinner da..

Heia Ålesund!

Nina