Denne uken har treningsuken min vært følesmessig opp og ned! Jeg er luta lei av å ikke få trene som jeg selv ønsker. I tillegg så må jeg teipes for hver gang jeg skal på trening, og da er ikke det en gang sikkert at tapen holder hele økta! Jeg vil påstå å si at jeg er flink til å tenke positivt, men noen ganger det bare vanskelig.
Når jeg begynte på denne reisen av livsendring så var jeg optimistisk og jeg har vært flink til å trene mye. Ikke bare fordi jeg skulle endre måten jeg lever på men også fordi jeg synes det er gøy! Det er gøy å presse seg selv litt til og litt til, ja kjenne virkelig at en kan klare å mestre noe! Jeg vet at formen min var veldig god en periode og jeg hadde en veldig fin kurve oppover frem til jeg fikk betennelse i akillesn. Da begynte mine begrensninger å komme, men jeg var jo så godt i gang og jeg hadde ikke noe lyst til å gi slipp på den gode rutinen min. Dette har jo selvsagt medført at jeg har fått en belastingsskade, en såkalt hoffa syndrom. For at jeg ikke skal pådra meg enda mer skade så må jeg ta det med ro, og noe kondisjonstrening får jeg ikke trent noe særlig. Trener jeg lenger enn 30 min kondisjon kan jeg være sikker på at kneet har det vondt dagen etter.
Frustrasjonen har steget mer og mer i meg, men jeg har liksom tenkt at kanskje det bare er jeg som er streng mot meg selv.
Mandag når jeg hadde PT time så tok jeg å forhørte meg litt om hvordan han synes framgangen min har vært. Vi har jo tross alt trent en stund sammen. Jeg fikk ikke akkurat det svaret jeg ønsket meg, men det var et ærlig, og noe jeg selv har følt.
Fram til jeg deltok i Råskinnet og en liten stund etter det var fremgangen min veldig bra. Og det merket jeg selv også. Hvilepulsen min var veldig lav, noe som er bra og jeg kjente at jeg begynte å komme i god form. Men etter skadene i beina mine har rent inn på løpende bånd, har jeg måttet trent en del alternativt og da har også formen min dalt og resultatene uteblitt. Kipt! Veldig kipt! For jeg ønsker jo komme i god form, ønsker å kunne få resultater og ikke minst få være med på et nytt løp snart!
Håpet og det jeg har sett frem til mens jeg trener alternativt er å få være med på Råskinnet 2012, men der fikk jeg litt hjertesorg. Selv om han nå forsvinner så fikk jeg beskjed om at 2012 må være et år der jeg holder meg unna løp. Vært fall før sommeren. Hjertesorg!! Grunnen til dette er at jeg må være helt sikkert at alt som heter skader og betennelse er borte, slik at jeg ikke sliter med det igjen. Ser den. Men det er jo så vanvittig kipt! Jeg fikk jo helt smaken på det å løpe, presse meg selv og delta på ”konkurranse”. En får liksom ikke det på samme måte når en trener alternativt og styrketrening.
Etter mandagen gikk jeg nok en gang i tenkeboksen, er det noe poeng å ha PT? Er det noe poeng å trene i det hele tatt når jeg hele tiden skal slite med skader? Det er jo ikke noe gøy når det skal være slik! Det på fører jo meg bare mer smerter og frustrasjon!
Onsdag fikk jeg absolutt nok! Etter å komme hjem med et vondt kne og en akilles som ikke har vært så vond på lang tid, tok jeg til tårene! Nå er jeg lei! Lei, lei, lei!!! Ikke føler jeg at fremgangen er der, lagt på meg har jeg også! Feita som ikke kan trene! Jeg gråt og gråt, og hadde ikke noe lyst å trene. Tårevåt ringte jeg min PT for å avlyse dagens økt , og få fryst resten av PT timene mine. Men på et merkelig vis så klarte han å overtale meg til å komme likevel. Etter økten hadde vi en godt prat. Selv om jeg forsøkte å få noen gode råd som jeg følte jeg egentlig ikke fikk, så var det utrolig godt for meg å snakke med han og få ut min frustrasjon over situvasjonen min. Han fikk meg til å tenke meg godt om ang de fremtidige PT timene, noe som jeg har gjort. For nå jeg har nemlig en plan!
Jeg skal jo begynne på deltidstudie på NIH og får jo da studentrabatt. På Domus Atletica har de svømmebasseng, og der får jeg svømt for kr 875,- ut året. Så da er planen at jeg svømmer to ganger i uken der, trener styrke selv en periode frem til jeg føler at jeg er klar for nye PT timer, evt. at jeg tar en PT time iuka! Jeg får ikke akkurat trent hver dag slik som jeg er vandt med, men jeg må jo fokusere på å bli frisk før jeg speeder opp igjen treningenJ
Hva tror du om planen min?
Nina
Åååh, det var trist å lese :( Jeg skjønner deg så godt. Men jeg synes det høres ut som en veldig god idé å fokusere på svømming framover, og styrketrening. Lykke til!
SvarSlettTakk Astrid! Det går nok seg til...
SvarSlettSå kjedelig. jeg vet akkurat hvordan det er og hvor frustrerende det er. Det som kan hjelpe er jo å tenke på hva du kan trene. Svømming er jo kjempetrening for hele kroppen?
SvarSletthva med pilates? bra for core - egentlig hele kroppen, styrketrening, markløft bør gå bra, samt overkropp? hvordan er det å sykle da?
har du vært på løplabbet og sjekket at du har riktig sko? jeg ble kvitt mye av kneproblemet etter at jeg byttet sko.....
Håper alt går din vei de neste måndene:)
:)_
Hei. Jeg føler sånn med deg; det er frustrerende når hode og kropp ikke er på samme sted. Og hvis det er løpe du vil,skjønner jeg at alternativ trening ikke duger. Selv om det holder kroppen igang.
SvarSlettNå har jeg bare lest sporadisk her inne og er kanskje ikke helt oppdatert, men det er akilles som er hovedproblemet? Da tar du "selvfølgelig" eksentriste tåhev hver dag og tøyer lett? Og har du prøvd noe behandling? Hørt mye positivt om trykkbølgebehandling. Alt sånt koster jo litt, men kan være verdt det.
Ellers har jeg hatt såpass med div. skader at jeg med hånda på hjertet kan si at det beste er en liten periode med total avlastning, altså ingenting som trigger det vonde, for så å bygge forsiktig opp. Og styrketrening er jo helmaks for å forberede kroppen på den økte belastningen.
Svømming duger som kondisjonsttrening i en periode, det går fint å svømme intervaller feks.
Uansett, lykke til og bit tenna sammen. Det blir bedre!!!
Æsj, alle disse hersens skadene. Jeg føler virkelig med deg, vet at jeg ville taklet det dårlig selv. Men når det er sagt så tror jeg at jeg ville taklet det bedre nå etter å ha lest om andre som har håndtert det. De har jobbet seg gjennom det, gjort ting de kunne gjøre selv om det ikke var favorittreningsformen. F.eks Astrid og en venninne i løpegruppa, samt Adelheid som nå er igang med svømming. Det viktigste er å finne ut hva du kan gjøre, og så finne ut hva du synes er best å holde på med av dem. Svømming høres jo ut som et naturlig sted å starte for deg nå. Man må få lov til å bli deppa og lei en stund, men det hjelper oss neppe noe særlig på sikt. Lykke til!
SvarSlettSassa: Kneet er nok bare en overbelastningskade pgg akillesen, og akillesbetennelsen har nok lagt der latent i mange år. Når jeg var 18år danset jeg jazzbalett og fikk beinhinnebetennelse. Fikk ikke noe behndlig mot det den gangen, så det er nok bare en "senskade" fra den gangen som jeg må slite med nå. Hmm ja kansje jeg kan prøve meg på pilates. Egentlig ikke helt min type trening, da jeg liker best å ha mest mulig action og svette mye men det går nok ant å prøve det også for en stund :) takk for mange tips :)
SvarSlettAnna: stemmer, det er akilles som er det største problemet, og ja jeg tar eksentriske tåhev men er likke like flink å gjøre det hver dag som jeg gjorde helt i starten. Men lir lei vet du..Jeg har vurdet akupunktur om det ikke blir bedre snart, har hørt det skal være bra.
Får nok bare bite tenna sammen ja. Takk for hyggelige kommentarer :)
Viktig at du ikke gir opp selv om det er kjipt å trene alternativt.... jeg har vært mer skadet enn skadefri så tro meg, jeg vet hvordan det føles!! Enig med Anna i at det er MEGET lønnsomt å ta helt fri en periode fra aktiviteten(e) som trigger problemet; for å nullstille systemet før du gradvis begynner å bygge opp igjen. Svømming er kondisjonsidrett så det er ingen grunn til ikke å ta turen innom Domus ;-) kanskje vi ses ;-)
SvarSlett