Som 16 åring ble jeg innlagt på sykehus for spiseforstyrrelser, og siden den gang har jeg mer eller mindre vært litt for opptatt av hva nåla på vekta viser.
Jeg verken sulter meg i hel eller kater opp den dag i dag, men til tider kan jeg ha de samme tankene som jeg hadde den gang. Synet jeg har på min egen kropp vet jeg er noe helt ant enn hva andre har og hva jeg egentlig ønsker selv. Etter jeg begynte å trene så mye som jeg gjør har ikke nålen på den vekten rikket så veldig mye ned og den er i mitt hode for mye. Et ulovlig tall for meg, men jeg får jo samtidig på meg alle klærne mine. Ja, til og med de jeg fikk på meg når jeg var 5kg letter og utrent.
Jeg blir helt tullete i hode og noen ganger blir jeg så frustrert og deppa for at den vekta er ”feil”. Jeg vet at fokuset er helt feil, men det er lettere sagt en gjort å endre fokuset.
På veie til en bedre livsstil, synes jeg at jeg har vært super flink til å få det til, men den viktigste delen er den tøffeste. Å endre tankegangen som har surra i hode i flere år, synet på meg selv og ”regler” jeg har hatt for meg selv er blitt brutt, da blir jeg forvirret av meg selv. Det er forferdelig vanskelig å fokuser på de rette tingene. Men jeg prøver å tenke positivt. ” muskler veier mer en fett”, jeg får på meg klærne mine.” Samtidig spør jeg meg selv om jeg hadde vært mer lykkelig om jeg var for eksempel 5 kg lettere? Ikke godt å si, men jeg tror ikke det…
Ønske mitt er å akseptere vekta, og at jeg ser meg selv som den slanke jenta jeg er og ikke som ei overvektig ei.
Om noen har noe gode råd på hva jeg kan gjøre for å akseptere at vekta er på ”den ulovlige” siden tar jeg gjerne imot!
Nina
hei. det var trist å lese - at du har vært igjennom dette. Jeg har vel ikke hatt spiseforstyrrelser, men hatt en anstrengt forhold til mat/trening.
SvarSlettTil slutt ble jeg så sliten av å holde på å tenke/trene/spise/ikke spise, og det var da jeg "slappet" av at vekten begynte å endre seg....
så et lite tips er å ikke tenke på vekten så mye (lettere sagt enn gjort!!!), men så lenge klærne passer, du føler seg sunn, sterk og frisk bør vel det telle mer enn et tall på en vekt?!
:)
Jeg føler at min kompetanse på dette feltet er alt for liten til at jeg kan komme med et godt råd! Mitt råd blir dermed: snakke med noen som har erfaring med dette....
SvarSlettJeg vet er at å reprogramere tanke og handlingsmønstre tar tid!! Jeg vet også at det er mulig! Det handler om å møte de rette personene som har kompetansen.
Selv lever jeg sammen med en som sliter med badevekta og fra mitt ståsted må jeg si at dette langt fra kun handler om å ville se tynn ut; dette er helt klart forankret i mye mer enn som så. Det handler feks mye om selvbilde, selvfølelse, selvtillit.... eller mangel på sådan!
Det du strir med er tøffe saker så all respekt til deg for at du forteller om dette! Jeg håper at du kan finne noen kilder som kan bidra, for slike tanker er en tung byrde å bære alene... Silja ;-)
Sassa: Takk! Det var et godt og viktig råd å ta med seg :)
SvarSlettSilja: Jeg vil nok ikke påstå at jeg sliter med det men kansje jeg er litt for opptatt av vekta og har litt annstrengt forhåld...Og ja det har selvsagt noe med selvbilde å gjøre! Jeg er til tider fryktelig streng med meg selv, og når jeg feks får kompliment eller hygelige tilbakemeldinger så er jeg ikke noe flink til å ta det med meg. Som feks når det kommer til trening så skal jeg gjøre alt "perfekt", og tror liksom ikke på det PT min sier. "Bra jobba!" så tror jeg det er bare for å være oppmuntrende.
Det hjelper faktisk mye å bare skrive det ned å være åpen om det! :)
Takk for tilbakemeldinger :)
Nina