lørdag 18. juni 2011

Litt kipt, men okey..

Det er litt kipt å ikke få trene kondisjon. Jeg er fryktelig redd for at formen skal falle drastisk og at jeg må begynne helt på start igjen. Jeg har prøvd å tenke ut ting på hva jeg kan gjøre som alternativ trening, og først i dag fikk jeg en lur ide! Elipsemaskon! Det er jo bare en genial treningsmaskin! Her bruker jo du hele kroppen samtidig som jeg ikke belaster de musklene som jeg ikke skal belaste!
Hvorfor har jeg ikke tenkt på denne lure ideen før?? Jeg kunna jo spart meg mye frustrasjon over at jeg ikke får trent kondisjon…
Genial treningsmaskin!


Om kveld sitter jeg en del  å drømmer meg bort i planlegging av løperuter i Oslomarka. Leste i bloggen til Astrid som hadde løpt fra Soria Moria til Ullevålseter, og det ga meg en ide på at jeg kan jo løpe fra Frognerseter til Sognsvann. I tillegg så innbiller jeg meg at det er mange fine løyper oppe ved Frognerseter som jeg også kan forske ut.
 Åå hvor jeg gleder meg til å blir ”friskmeldt” av fysoterapauten. Blir nok både bursdag og julaften på meg den dagen jeg får ta på meg løpeskoene. Asfalt trening blir det lite av fremmover på meg, for denne styggedommen vil jeg ikke ha tilbake! Men foreløpig så er det bare med drømming og planlegging.


Enn så lenge så blir det en del turer til Elixia for å pumpe litt jern sammen med PT min, men også på egenhånd. Det er ikke like lett å pushe seg selv når en trener vekter alene, derfor har jeg begynt med et lite ” verve prosjekt”.  Overtale verdens beste Hanna til å bli medlem, men det er ingen enkel sak å få overtalt den stae jenta! Men med små enkle knep skal jeg nok klare å verve henne før sommeren er over! J

I resepsjonen fikk jeg et gavekort jeg kunne gi bort. Prosjektet er i gang!

Jeg vil også grattulere Jeanette med 25+ dagen i dag! Hurra for deg!

Ønsker alle en super fin lørdag!

Nina

søndag 12. juni 2011

Sognsvann rundt - here I come!

Sommeren i Norge har med å komme og gå som den passer seg. Så det er best å passe på å være ute når solen skinner og temperaturen tillater seg å vise litt bar hud.
Før jeg skulle ta dagens løpetur måtte jo solen bare nytes i Frognerparken. Det ble ikke mange minuttene jeg gadd å ligge i parken, da loppene i beina var for ivrige til å komme i gang. Pga beinplagene og behandlingen jeg har, så er det et par uker siden jeg har fått løpt. Kroppen min var full av energi og jeg følte meg som en gasselle som har vært for lenge i fangenskap! Så jeg startet nok for hardt. Tror jeg..
For bare etter et par minutter fikk  jeg hold. Nedtur! Jeg bet tennene sammen og skrudde på favoritt låten mi (Bon Jovi – Ranaway). Jeg skulle utnytte de 20 minuttene jeg hadde fått av fysoterapauten. Det ble nesten en full runde rundt Sognsvann med hold, og symptomene som jeg skulle fremkalle de kom i etter kant. Men hvorfor får jeg alltid hold så fort når jeg har hatt en pause fra løping? Det skjer hver gang! Er det fordi jeg starter for hardt? Eller er det fordi formen har flat drastisk?


Jeg fikk også prøve meg på nytt med pulsklokka mi, men jeg forstår ikke mye ut av den. Jeg har forsøkt å laste ned Garmin programmet, men jeg får en feil.
Ut i fra det som står på historikken i klokka, så ser det ut for at jeg har holdt en snittfart på 7,10 og en puls på 160. Det sier meg ikke så mye, da jeg ikke har lært meg enda å løpe med pulsklokke, men om der er noen som har noen tips til meg, tar jeg imot med stor takk!

Nina

lørdag 11. juni 2011

Dagens lille treningsøkt

Nå har jeg vært på tre behandlinger for leggene. Massasjen jeg får for ”beinhinnebetennelsen” er %&## vondt! Så jeg håper virkelig at det er verdt pengene og jeg kommer til å bli bedre.
Fysoterapaut min ønsket at i helgen skulle jeg fremkalle symptomene jeg har. Hipp hurra for at jeg får lov å bevege på hele skrotten! Det er fryktlig kjedelig å ta det med ro og kun trene styrke på overkropp. Jeg fikk et treningsprogram av han jeg skulle gjøre på tredemølla, dersom jeg ikke løpte 15 min ute.  Siden det bøtter ned så var det en fin dag å gjøre programmet på i dag.
45sek løp og 15sek pause. Jeg skulle øke med 0,2 i fart for hvert minutt, og jeg skulle starte på en lav fart. Det gikk bra, men på slutten kjente jeg at det murret. Trente litt core og armer også.
 I morgen skal solen skinne og da har jeg tenkt meg ut på en lett 15 min joggetur ved Sognsvann.

Det gikk ikke fort men gøy var det å få lov å prøve seg på tredemølla igjen!

En ny treningsmaskin jeg prøvde meg på. Rart å trene styrke uten PTen.

Lørdagskos!





Nina

onsdag 8. juni 2011

Motivasjon

Nå er jeg lei! Lei av å ikke se fremgang, lei av skader! Lei! Lei! Lei!!  Jeg har så lyst å gi opp! Er det noe poeng, når jeg hele tiden sliter med skader og ikke ser noe fremgang?

Desember 2010 bestemte jeg meg for å gjøre en livsendring. Jeg skulle gjøre det slutt med min gode venn Kent, og jeg skulle slutte med søtsaker i ukedagene, og slutte å sluntre unna trening.
Jeg vil rett og slett bli en sunnere utgave av meg selv!
Januar begynte jeg med godt mot. Bestemte meg for å melde meg på Oslo halvmaraton og trene jevnt frem til løpet. I februar skaffet jeg meg personlig trener som skulle være med på å hjelpe meg i gang ( har blitt avhengi av han). Jeg var riktig så optimistisk! Dette kommer til å gå lekene lett!
Men så kom den første skaden. Jeg skulle ta ut en avokado stein, som ente i et blodbad på kjøkkenbenken. Kniven traff fingeren og jeg kutta tvers av en nerve i venstre pekefinger. 4 uker gikk jeg med bandasjert finger og jeg fikk ikke løftet mye vekter. De første ukene var det heller ikke lett å ta seg en joggetur heller, så det ble mye styrketrening på bena i en periode. Motet sunket litt, men tenkte for meg selv så snart jeg er ferdig med denne bandasjen så kommer alt til å gå mye bedre igjen. Råskinnet nærmet seg og motet steg igjen. Jeg klarte å gjennomføre mitt aller første løp noen sinne! Ikke helt fornøyd med tiden, men jeg skal være fornød likevel. Jeg ble jo ikke sist i mål og jeg hadde jo aldri deltatt på et løp tidligere. Jeg var et par uker skadefri så kom den første beinskaden, og siden har de ramlet inn rekene på en fjøl!

Dumme avkokadosten!
 Beinhinnebetennelse, akillesen gjør vondt og hoften gjør vondt! Søtsaker er ikke lett å holde seg unna hele tiden, når fristelsen er der. Kent er den eneste jeg ikke savner.
Det er kanskje like greit å bare legge seg på sofaen å gi opp? En forblir jo skadefri da! Bikini sesongen er jo her, og resultater uteblir så det spiller vel ikke noen rolle om jeg siger ut som en stuegris?


Slutte å trene?


Det er en del av meg har lyst å gi opp, men jeg har en større del som ikke vil gi opp! Jeg trenger bare en ny treningsglød, slik at motivasjonen min er 100% tilbake!

Etter en time hos Magnat Corpus hvor jeg har fått min første behandling begynner mote å stige. Det er ikke beinhinnebetennelse men en muskelskade og den kan fikses på! Jeg kan bli 100% bra igjen! Hurra!! Med litt tålmodighet så kan jeg snart løpe igjen!
Fornøyd jente etter Råskinnet!



Jeg har også tenkt på hva jeg kan gjøre for at jeg skal få tilbake optimistisk  som jeg hadde i starten, og jeg har kommet frem til følgende 3 ting.
1.Tenke på alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått etter jeg startet (bloggen) og inspirasjonen jeg får fra de bloggene jeg leser selv
2. Lage meg en” skryteliste”, der jeg skriver ned de gangene jeg er fornøyd med treningen eller de gangen jeg har klart å stå over kake biten
3. Jeg får 1 stjerne hver gang jeg trener, og 1 stjerne for hver sukkerfri dag. Dersom jeg har klart å samle opp 50 stjerne før 1. august skal jeg unne meg selv SPA behandling


Jeg skal ikke la meg knekke så lett likevel!





Nina

lørdag 4. juni 2011

Hvorfor meg??

I et lite skogholt bak Frognerparken, er det perfekt sted å trene på. Min PT mener at jeg trengte å trene på løpsstegene mine, så var planen klar på hva jeg skulle trene på i dag.
Jeg kan egentlig skrive under med en gang at det er ikke like lett å holde motivasjonen oppe på å løpe fort ute, som det er på tredemølla. Tungt var det å løpe på fart 15, men enda tyngre var det å løpe raske drag ute. Varmt er det, og jeg ble fort tørst. Sting fikk jeg omtrent med en gang jeg fikk på meg løpeskoene og jeg pusta og pesa som en stokken gris!  Å gjennomføre 10 drag på 30 sek løp – 30 sek pause var ikke lett i dag, men når jeg har bestemt meg for noe så skal jeg kare det. Men jeg var ikke helt fornøyd med insatsen. Så for å bøte på selvfølelsen løp en runde rundt Frognerparken, tok noen dips og litt på magen.

Når jeg kom meg hjem og skulle tøye ut da kjente jeg hvor vondt jeg hadde det i bena mine.
Jeg sliter med benhinnebetennelse og muskel krampe i lysken. Det gjorde så vondt at tårene bare begynte å renne. Hvorfor meg?? Jeg har et løp om 14 dager, og denne formen min er jeg overhode ikke fornøyd med! Må jeg hvile mer enn i to dager? Får jeg ikke trene til Iform løpet? Kanskje jeg heller skal satse på å løpe 5 km enn 10 km, om 14 dager? Nå føles det som om jeg har lyst å gi opp på å bli en god løper, samtidig som jeg ikke har lyst.
Onsdag skal jeg heldigvis til behandling hos Magnat Corpus, så håper jeg virkelig de har en tryllestav til føttene mine!





Nina

torsdag 2. juni 2011

Endelig sommer!

I dag har jeg hatt en treningsfri dag og bare koset meg i Langgaardsløkken parken som ligger på Briskeby.
Deler noen bilder med dere fra dagen min. :-)

Langarsløkken





Barbent og en god bok i solen. Kan det bli bedre?

Is hører til på en varm sommerdag


Elsker..elsker ikke..

I morgen er det en ny arbeidsdag, og jeg skal prøve meg på Yoga.

Nina

onsdag 1. juni 2011

Takk

Det nærmer seg til mitt neste løp. 18 dager er det igjen  til Iform-løpet  som går på asfalt og er på 10 km.
En kan bli litt koko av denne treningen og målene jeg har satt meg. Når tankene får løpe løpsk blir jeg  nok litt på tuppa ,men da er Georg god å ha!
Jeg har bestemt meg for at jeg skal bli en god løper! Jeg skal! Jeg skal! Jeg skal bli flink og god til dette jeg liker så godt!

Jeg hadde bestemt meg for å ta opp disse stresstankene med PT min. Jeg skulle jo tross alt ha en time med han i dag.
Timen kom litt mer brå på enn hva jeg hadde planlagt. Siden han bor et stykke utenfor Oslo ønsket å kunne få dra før hjem før. Lett på foten som jeg er, løp jeg som en kanonkule til Elixia for å ha nok en nazi time med han. Jo da, han liker å leke nazi, men i dag var han i et så strålende humør! Dette var med på at det ble lekene lett for meg å trene, stresstankene ble borte, og gleden over å kunne gjøre noe jeg liker kom tilbake!

Takk til PT min som egentlig ikke er noe nazi!
Nå gleder jeg meg til neste treningsøkt! J

Georg og meg .-)