Dagen startet med hjerte i halsen og pulsen i høygir!
Først våknet jeg kl 05.30, og lå vel å vrei meg en halvtimes tid før jeg tenkte at når kl er 05.30 da kan jeg stå opp. Da har jo jeg god tid og kan krølle håret og kose meg med en god frokost.
Den gang ei! Kl 07.30 var den når jeg tittet på klokken igjen, og innen 15 min skulle jeg være på jobb! Jeg for som en virvelvind og kom 3o min for sent på jobb.
Senere på dagen når jeg hadde fått i meg en god fiskemiddag, slappet jeg av på sofaen før jeg skulle på trening. Så ringer telefonen. ”Hvor er du da?” Da hadde jeg glemt kaffe avtalen min med ei venninne. Så var det på an igjen! Full fart å pakke trenings bagen og ut av døra som en virvelvind!
Det var hyggelig å møte venninnen min på kaffe og tiden gikk frykteligfort. Ja, du vet når oss jenter setter i gang å skravle er det vanskelig å stoppe! Tiden gikk så pass fort at tror du ikke at min kjære PT måtte ringe å etterlyse meg også?
Heldigvis så satt vi på en kaffe i nærheten av Elixia, så jeg kom meg fort avgårede. Og det var jo også dagen for den store klokke testen i tillegg. Men den som hadde klart å glemme pulskokka hjemme, det var meg!!
Første halve timen gikk jeg bare å irriterte meg over den fordømte pulskokka som jeg hadde glemt og som jeg har vært så opptatt av de siste dagene, at PT min ble helt oppgitt. Men han er så god! Han skjønte at jeg hadde fryktlig lyst å løpe i dag, så han foreslo at vi kunne se på teknikken sammen på løpestegene mine. Lett tenkte jeg! Jeg er jo en antilope! Men der tok jeg feil! For mine usle 9 i fart er alt for sent synes han. Og stegene var slett ikke lik en antilope. Heller en gammel kjerring som løper etter trikken! Så farten skrudde han fort opp på 15! 15!!! Jeg som aldri i mitt liv har hatt farten opp på mer enn 12! Og da var jeg døden nær etterpå! Jeg løp jo som ei bikkje med tungen slepende etter meg!
Dette lover ikke bra. Jeg har nok en del å jobbe med fram til mitt neste løp den 18. juni…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar