mandag 20. juni 2011

Det sitter mellom øra

Jeg har med å bli litt frossen og trøtt etter at jeg har spist middag, og en sjelden gang legger jeg meg på sofaen for å slappe av før jeg går på trening.
I dag var en slik dag. Det var bare flaks at jeg våknet når jeg våknet, for jeg hadde bare 20 min på meg før jeg hadde en PT avtale. Helt ærlig hadde jeg mest lyst til å bare snu meg å drite i hele treningen, men en avtale er en avtale.

Jeg subbet meg bort på Elixia med en trøtt og sliten holdning, -en holdning jeg tok med meg inn i timen. Etter ca 20 min og tredje ganen jeg skulle stå planken ga jeg opp etter 10 sek. Dette var ikke noe gøy i dag! Jeg ville helst hjem på sofaen. Men PT min han ga ikke opp. Han var mer skuffet over dagens innsatts.  Han vet at jeg ikke er en som gir opp så fort og at jeg klarer å holde planken mye lenger en 10 sek.  Etter en liten pep tak kjente jeg min egen skuffelse over dagens innsats. Jeg vet jo at jeg klarer mye bedre enn den innsatsen jeg hadde gjort de 20 min.  "Okey, jeg skal skjerpe meg." Jeg lukket øynene og sa til meg selv ” jeg klarer det! Jeg klarer det! Jeg klarer det! Det er lett! ”
Åpnet øynene og gjorde meg klar til en ny planke samtidig som jeg fortsatt å snakke til meg selv ” Det er lett! Det er lett! Det er lekene lett!” og før jeg viste ordet av det så hadde jeg stått over 1 min!
Jeg ble så overaska, for jeg var jo ikke sliten engang!
Er rart hvor mye tankene våre kan styre hva vi kan klare?


Nina

5 kommentarer:

  1. Det er så mye med trening (og andre ting) som påvirkes av det mentale. Jeg erfarer i stadig større grad at løpetrening handler mye om mental trening. Orke å holde ut over kneika, motivere seg for å trå til litt, fortsette selv om alt egentlig strutter imot. Klarer man å håndtere de negative tankene kan man oppnå mye - slik som du gjorde i dag. Bra! (c:

    SvarSlett
  2. Så fin blogg du har! :o)

    Og ja, det psykiske har mye å si altså.

    SvarSlett
  3. Veldig sant - og her har i hvert fall jeg mye å lære. Jeg gir alltid opp altfor tidlig, både under intervaller og konkurranser. Men det er forhåpentligvis en treningssak :)

    SvarSlett
  4. Janicke: Ja, en må nok ha god tro på seg selv og være flink til å gi litt ekstra når det butter på. Må nok bli mye flinkere til det. Men moro var det å se effekten det gjorde med meg, ved å bare snu tankene litt!

    Toneklone: Takk! Ditto :-)

    Astrid: Du er nok litt som meg. Jeg gir fort opp jeg også. Lurer på hvordan det skal gå på Oslo halvmaraton... :-/

    SvarSlett
  5. Det mentale er vel nesten 90%, tør jeg påstå. Bra at du fant fram kreftene, selv om de lå langt der inne! På halvmaraton vil du bli drevet med på bølgen av glade løpere og tilskuere :)

    SvarSlett