onsdag 8. juni 2011

Motivasjon

Nå er jeg lei! Lei av å ikke se fremgang, lei av skader! Lei! Lei! Lei!!  Jeg har så lyst å gi opp! Er det noe poeng, når jeg hele tiden sliter med skader og ikke ser noe fremgang?

Desember 2010 bestemte jeg meg for å gjøre en livsendring. Jeg skulle gjøre det slutt med min gode venn Kent, og jeg skulle slutte med søtsaker i ukedagene, og slutte å sluntre unna trening.
Jeg vil rett og slett bli en sunnere utgave av meg selv!
Januar begynte jeg med godt mot. Bestemte meg for å melde meg på Oslo halvmaraton og trene jevnt frem til løpet. I februar skaffet jeg meg personlig trener som skulle være med på å hjelpe meg i gang ( har blitt avhengi av han). Jeg var riktig så optimistisk! Dette kommer til å gå lekene lett!
Men så kom den første skaden. Jeg skulle ta ut en avokado stein, som ente i et blodbad på kjøkkenbenken. Kniven traff fingeren og jeg kutta tvers av en nerve i venstre pekefinger. 4 uker gikk jeg med bandasjert finger og jeg fikk ikke løftet mye vekter. De første ukene var det heller ikke lett å ta seg en joggetur heller, så det ble mye styrketrening på bena i en periode. Motet sunket litt, men tenkte for meg selv så snart jeg er ferdig med denne bandasjen så kommer alt til å gå mye bedre igjen. Råskinnet nærmet seg og motet steg igjen. Jeg klarte å gjennomføre mitt aller første løp noen sinne! Ikke helt fornøyd med tiden, men jeg skal være fornød likevel. Jeg ble jo ikke sist i mål og jeg hadde jo aldri deltatt på et løp tidligere. Jeg var et par uker skadefri så kom den første beinskaden, og siden har de ramlet inn rekene på en fjøl!

Dumme avkokadosten!
 Beinhinnebetennelse, akillesen gjør vondt og hoften gjør vondt! Søtsaker er ikke lett å holde seg unna hele tiden, når fristelsen er der. Kent er den eneste jeg ikke savner.
Det er kanskje like greit å bare legge seg på sofaen å gi opp? En forblir jo skadefri da! Bikini sesongen er jo her, og resultater uteblir så det spiller vel ikke noen rolle om jeg siger ut som en stuegris?


Slutte å trene?


Det er en del av meg har lyst å gi opp, men jeg har en større del som ikke vil gi opp! Jeg trenger bare en ny treningsglød, slik at motivasjonen min er 100% tilbake!

Etter en time hos Magnat Corpus hvor jeg har fått min første behandling begynner mote å stige. Det er ikke beinhinnebetennelse men en muskelskade og den kan fikses på! Jeg kan bli 100% bra igjen! Hurra!! Med litt tålmodighet så kan jeg snart løpe igjen!
Fornøyd jente etter Råskinnet!



Jeg har også tenkt på hva jeg kan gjøre for at jeg skal få tilbake optimistisk  som jeg hadde i starten, og jeg har kommet frem til følgende 3 ting.
1.Tenke på alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått etter jeg startet (bloggen) og inspirasjonen jeg får fra de bloggene jeg leser selv
2. Lage meg en” skryteliste”, der jeg skriver ned de gangene jeg er fornøyd med treningen eller de gangen jeg har klart å stå over kake biten
3. Jeg får 1 stjerne hver gang jeg trener, og 1 stjerne for hver sukkerfri dag. Dersom jeg har klart å samle opp 50 stjerne før 1. august skal jeg unne meg selv SPA behandling


Jeg skal ikke la meg knekke så lett likevel!





Nina

4 kommentarer:

  1. Veldig lettet over utfallet på dette innlegget! Så bra at det ikke var beinhinnebetennelse! (er selv redd for å ha det innimellom). Var også med på Råskinnet forresten. Mitt andre løp, det første var Jentebølgen i fjor. Var absolutt i bakleksa på Råskinnet, men det var gøy likevel!

    SvarSlett
  2. Råskinnet var kjempe gøy selv om det var et blodslit! Leste forestn om løpeturen din. Jeg fikk desverre ikke lagt igjen kommentar der av en merkelig grunn. Men WOW så flink du er! Det var inspererende! Nå kan jeg ikke gi meg! :-)

    SvarSlett
  3. Hei! Det krever tålmodighet å begynne med løping! Det er lett å la seg rive med og starte for ivrig, og da kommer skadene fort (been there, done that...) Men jeg tror det er viktig å se treningen som et mål i seg selv. Fokusere mindre på prestasjonene og heller glede seg over de turene man faktisk får tatt; kjenne hvor godt det er for kropp og sjel med en joggetur, og nyte den gode følelsen etterpå. Etter en stund vil du ikke unnvære den gode følelsen flere ganger i uka! Men, et lite stalltips på slutten: hvis du har mye problemer med vondt i beina - vær forsiktig med intervalltrening og løping i høy fart. Rolig tempo er mye mer skånsomt, og da får du i hvert fall løpt de km du vil! Lykke til :)

    SvarSlett
  4. Takk for tips Astrid! Det er skader jeg har fikk for ti år siden som har lagt latent hele tiden, men jeg har bare ikke brydd meg noe om det. Hadde det ikke vært for PT min så hadde jeg heller ikke godt til behandling denne gangen, så jeg har all grunn til å takk han for at han sendte meg av gårde!

    Er sant det at det gjør godt for kropp og sjel med en joggetur. Er rart hvordan hjernen min bare kobler helt av underveis og jeg føler meg mye lettere til sinns etter endt tur. Jeg kommer nok ikke til å slutte selv om jeg noen ganger har lyst å slenge meg på sofaen å spise potetgull!

    SvarSlett