onsdag 6. juli 2011

Deppa og stressa

Nå er det bare ti uker til jeg skal være med på den store styrkeprøven. Oslo halvmaraton. Målet mitt er å komme i mål på under to timer, men etter at jeg har fått den skaden i foten har det vært lite med kondisjonstrening på meg. Jeg var så godt i gang i våres og var riktig så optimistisk på at jeg vill klare målet mitt. Troa hadde jeg også for et par uker siden da jeg laget meg et treningsskjema, med alternativ trening til jeg blir helt bra å kan løpe lange turer ute i naturen igjen. Nå begynner jeg å miste trua på at jeg i det hele tatt skal være med. Dersom jeg skal løpe styrkeprøven tror jeg at jeg bare kan gi opp på å komme meg i mål på under 2 timer, og det er ikke bra nok for meg.
Venninnen min som jeg skal løpe sammen med er utrolig sprek og løper fort! Jeg har jo ikke noe lyst å være noe dårligere en henne, så for å komme meg opp på nivået hennes  er det bare en ting for meg å gjøre. Trene masse!  Trist som det er ser det ut for meg at kondisjonstrening utebli en stund.

Jeg vil nok ikke komme meg noe fortere i mål en en snegle
 på halvmaraton om det skal forsette i denne rettningen


Mandag hadde jeg siste treningsøkten med PT min før ferien. Trist synes jeg, men han må jo nesten få ferie han også! Siden det var siste timen før ferien ga jeg virkelig jernet, og tiden gikk så alt for fort! Blir rart å trene styrke  i sommer uten han. Spørs om jeg klarer å pushe meg like hardt som han gjør. Må nok få meg en liten djevel på skulderen for å klare å gjennomføre øktene på samme nivå som når jeg trener med han.  

Tirsdag tok jeg en alternativ økt, med kondisjon. Planen var jo at elipsemaskinen skulle bli en god venn når jeg ikke kunne løpe ute i skogen. Å stå inne på et treningssenter på en maskin er ikke like moro som det å kunne være ute å bruke kroppen, så etter 20 min var jeg egentlig lei, men jeg fant fram noen gode gamle Michal Jackson låter, og da kom motivasjonen tilbake.  Når en hører på gode gamle slagere som Bet it og Billy Jane glemmer jeg helt tiden, og blir helt gira. Motivasjonen var høy helt til jeg kjente den F&%#& akillesen! Arg! Jeg som trudde at elipsemaskin var en  god måte å trene alternativt på!
Ikke kan jeg løpe, gå lang tur i skogen fungerer dårlig,  og det samme gjør elipsemaskin. Så hva står igjen?
Jo, sykkel og svømming. Meg får du ikke på en badedrakt i et svømmebasseng med masse ungdommer. Ikke er jeg så god på teknikk heller, så det er utelukket.
Så da står det bare sykkel igjen.
I dag var det intervalltrening med trenings camp (TC) så jeg må ærlig innrømme at jeg hadde mest lyst å drite i hele akillesen i dag å gå å trene med de. Men fornuften sa meg at det er nok ikke lurt dersom jeg vil bli bra. Noe jeg  absolutt vil!
Så jeg meldte meg på en spinningtime hos Elixia, for å se om det fungerer bra for meg å sykle. Det er lenge siden jeg har vært på sykkel trening, så sykkel skoene mine måtte jeg grave langt inn i skapet etter for å så tørke støv av de. Med godt mot gikk jeg på spinning. Det var jo noe jeg absolutt digget tidligere, og jeg hadde jo også lyst å bli instruktør en gang i tiden – men den drømmen er lagt på hylla.
Timen begynte lett og jeg kjente jeg ble gira og glad! Bena var tunge etter en hard økt på mandag, men det skulle ikke stoppe meg. Kondisjon her I come! Ene godlåten etter den andre kom og det var moro å sitte på sykkelen igjen. Dette måtte jo bare være et godt alternativ for meg.
Etter 30 min måtte jeg bare tusle hjem med skoa under arma og leppa på knærne. Ikke dette heller fungerer for meg. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg ta en pause til jeg er helt bra og så trene for harde livet i august? Skal jeg legge hele styrkeprøven på hyllen og komme sterkere tilbake neste år?
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg bare vet at jeg har så skrekkelig lyst å løpe ute i den grønne skogen, kjenne svetten som renner, pusten som hiver etter oksygen når jeg har klart å løpe opp en bratt bakke, for å så motivere meg selv for å løpe litt til! Komme hjem ta en velfortjent dusj og legge meg å lese en god bok med god samvittighet! Ååå hvor jeg lengter!

Hva gjør jeg nå?


Nina

5 kommentarer:

  1. Høres ut som en kjip periode å være inne i. Aldri gøy med skader! Det jeg tenker umiddelbart, er vel hvem løper du for? Jeg hører til dem som elsker å løpe, men avhengig av form og evnt skader så må en justere mål underveis. Slik du beskriver det, så tenker jeg at det kanskje kan være lettere å endre motivasjonen din. Dersom du skal løpe halvmaraton, så bør du løpe det for deg selv, ikke for din venninne. Da kan du om du blir frisk nok, justere tidsmålet ditt. Det kan kanskje redusere stresset noe?
    Men du har kanskje litt kort tid på deg.En halvmaraton er en stor belastning nettopp på akillies, og derfor er det lite lurt å løpe hvis du ikke er helt bra. Jeg ville fokusert på å bli helt frisk, ellers så kan du risikere å holde på med dette lenge.
    En treningsøkt du jo ikke har testet, er romaskin. Det kan kanskje fungere?
    Håper det løsner!

    SvarSlett
  2. Jeg ville også fokusert på å bli frisk, og så heller løpe litt i tiden før Oslo maraton og se om det er blitt bedre.
    Det viktigste er vel at du kan delta, ikke måtte droppe det fordi du ikke når tiden du har satt deg? Den tiden kan du heller prøve å få til neste år - eller da en enda bedre hvis det er målet ditt. :o)
    God bedring!

    SvarSlett
  3. Jeg føler sånn med deg, jeg vet hvor utrolig kjipt det er, og hvor urettferdig det føles å ikke kunne trene når man har så lyst... Men som de andre vil jeg nok anbefale deg å bite tenna sammen og se litt mer langsiktig på det. Hvis du lar det stå til og nitrener for halvmaratonet med smerter risikerer du å måtte ta en lengre pause; hvis du derimot fokuserer på å ta det litt mer med ro kan du komme raskere tilbake og få mer glede av treningen framover. Lykke til uansett, jeg krysser fingrene for at det ordner seg raskt slik at du kan fortsette forberedelsene til OM - på et nivå som beina tåler. God bedring! :)

    SvarSlett
  4. Takk for gode råd! Jeg får nok heller bare evt legge hele halvmaraton på hylla dersom jeg ikke er bra innen et par uker. Trist er det, men jeg får heller ta det igjen neste år!

    SvarSlett
  5. Ja, helsa er viktigere enn en god tid på halvmara. Den er også viktigere enn å delta.. Kanskje du kan delta på noen kortere løp til høsten og satse på halvmara i Oslo neste år? eller kanskje en mer eksotisk halvmara i utlandet til våren? Vent et par uker med gode bøker, prøv romaskin og tøy godt, både leggen med strakt kne og akilles med bøyd kne. Kanskje litt tålmodighet løser problemet? Følger spent med i kulissene :o) Lykke til!

    SvarSlett